Stagflasjon Opprettet: | Oppdatert: | Tags: Makroøkonomi

Stagflasjon

Stagflasjon

I den senere tid har vi begynt å se begrepet «stagflasjon» i media. Det er i og for seg lenge siden dette var et «hett» tema. Vi må faktisk skru klokken tilbake til 1970-tallet da oljeprisen skjøt i været i to perioder (1973/74 og 1978) og lærebøkene i makroøkonomi måtte skrives noe om.

Så, hva menes med stagflasjon?

Jo, det er en fase hvor inflasjonen øker og tempoet i økonomien synker.

Mildt sagt en dårlig kombinasjon.

Hvorfor det? Jo, for det første det åpenbare; lavere tempo gir økt ledighet. For det andre; økt inflasjon påfører økonomien kostnader. Inflasjonskostnader kan vi ta i en annen runde, men tro meg, det er en grunn til at mange land, som og som blant annet Norge og eurosonen, har et inflasjonsmål for pengepolitikken.

Ett, av mange problemer, knyttet til stagflasjon er at sentralbanker med fleksibel inflasjonsstyring (hvor sentralbanken også skal ta hensyn til andre mål enn inflasjonen i sin rentesetting), stilles overfor et dilemma: Høyere inflasjon tilsier høyere rente, mens lavere aktivitetsnivå tilsier lavere rente. Hva sentralbanker da gjør avhenger av hvor sterke inflasjonstendenser det er, hvor mye aktivitetsnivået synker og hvor mye vekt de legger på henholdsvis lav og stabil inflasjon og aktivitetsnivået.

Hva de gjør vet vi ikke før vi får se det.