Rentemøtet 24.03

Den 24. mars ble styringsrenten satt opp fra 0,5 % til 0,75 %, og det ble varslet 7 ytterligere renteøkninger frem til utgangen av 2023.

For det første; renteøkningen var som forventet.

I Norge har vi det som betegnes som et fleksibelt inflasjonsmål. Inflasjonsmålet er på 2 % inflasjon i året, hvor målet er knyttet til kjerneinflasjonen (ikke KPI i sin rene form, men indikatorer på kjerneinflasjonen, herunder KPI-JAE). Men, sentralbanken skal også ta hensyn til tempoet i norsk økonomi (som de gjerne betegner som kapasitetsutnyttingen i økonomien). Og, de skal ta hensyn til finansiell stabilitet, som blant annet innebærer at sentralbanken i sin rentesetting ikke skal bidra til bobledannelser i bolig- og aksjemarkedet.

Som situasjonen er nå trekker alle hensynene i en og samme retning:

Inflasjonen er på vei oppover.

Ledigheten er lav.

Boligprisveksten har vært høy i mange år, også gjennom pandemien.

Så, renten skulle altså opp.

For det andre; 7 renteøkninger til. Det høres mye ut. Men det er ikke så ille som det høres ut. Renteøkningen tas med små skritt, 0,25 prosentpoeng for hver gang. Det vil si at sentralbanken ser for seg at styringsrenten vil ligge på 2,5 % ved utgangen av 2023.

Men det er imidlertid stor usikkerhet når det gjelder utviklingen fremover.

Noen forhold som bidrar til usikkerhet: Russlands inntog i Ukraina, nedstenging i Kina pga. ny smittebølge og økte renter i USA. Krig og nedstenging skaper forstyrrelser i forsyningskjeden og mindre handel mellom land. Begge disse forholdene er dårlige nyheter for verdensøkonomien. Renteøkninger i USA, som de er i gang med vil, alt annet likt, gi lavere tempo i amerikansk økonomi, og dette vil smitte over på resten av verdensøkonomien.

Usikkerheten ligger da i hvor sterke disse effektene blir fremover; hvor sterkt slår de ut i inflasjonen og hvor sterkt slår de ut i tempoet i økonomien?

Dessverre, spennende å se!