Ordbok

AD-AS modellen

En modell som viser hvordan produksjonsnivå og prisnivå/ inflasjon blir bestemt av aggregert etterspørsel og aggregert tilbud

Adam Smiths usynlige hånd

En metafor Adam Smith benyttet om markedskreftene i et frikonkurransemarked. Selv om hver enkelt aktør handler i sin egeninteresse blir utfallet at det samfunnsøkonomiske overskudd maksimeres. Det er som om den enkelte aktør var ”styrt av en usynlig hånd for å fremme et formål som ikke var del av hans intensjoner”

Aggregert etterspørsel

Samlet etterspørsel etter varer og tjenester som en funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable. Består av konsum, realinvesteringer og nettoeksport

Aggregert tilbud

Samlet produksjon som funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable

Akselrasjonsprinsippet

En teori som sier at realinvesteringene øker når bruttonasjonalproduktet øker.

Aksje

Eierandel i et selskap. Aksjeeieren er ikke ansvarlig for selskapets gjeld, i motsetning til hva som er tilfelle ved de fleste andre eierformer

Aksjekurs

Prisen på en aksje

Alternativkostnad (Opportunity cost)

Det en ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse

Appresiering/Styrking

Se nominell appresiering og realappresiering

Arbeidskraft

Dette er en av de tre kategoriene av ressurser som en opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er naturressurser og realkapital. For et land måles den gjerne ved antall personer i arbeidsstyrken, som igjen er definert som antall sysselsatte pluss antall arbeidsløse

Arbeidsledighet

Flere måter å definere dette på. Tre varianter her: 1. De som ønsker jobb, men som ikke får det til gjeldende lønnsbetingelser. 2. Personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. 3. Differansen mellom arbeidsstyrke og sysselsetting. Det eksisterer to offisielle mål på arbeidsledighet i Norge: NAV’s tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene og Statistisk Sentralbyrå’s tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU-tallene). Se også konjunkturell ledighet og strukturell ledighet

Arbeidsproduktivitet

Bruttonasjonalprodukt per sysselsatt

Arbeidsstyrke

Summen av antall sysselsatte og antall ledige

Arbitrasje (arbitrage)

Kjøpe til en lav pris på et sted og selge til en høy pris i et annet.
Utnyttelse av prisforskjeller i ulike markeder slik at man oppnår en risikofri fortjeneste

Asymmetrisk informasjon (asymmetric information)

En situasjon der aktører som handler med hverandre har ulik tilgang på informasjon om forhold som er av betydning for utbyttet av handelen

Automatisk stabilisering

Mekanismer i økonomien som bidrar til å dempe konjunktursvingninger. Eksempler på slike er inntektsavhengige skatter, arbeidsledighetstrygd og den marginale importtilbøyelighet

Avgifter

En type skatt, også betegnet som indirekte skatter. Eksempler her er merverdiavgiften og særavgifter på alkohol og tobakk

Avgiftsbyrde (Tax burden)

Beskriver hvor mye henholdsvis produsenter og konsumenter belastes som følge av et avgiftspålegg der belastningen kan uttrykkes ved reduksjon i produsent- og konsumentoverskudd

Avgiftsproveny (Tax revenue)

Den inntekten som myndighetene får som følge av et avgiftspålegg. I tilfellet med en stykkskatt blir denne inntekten lik antall omsatte enheter multiplisert med avgiftssatsen

Avkastningskurve

Se rentekurve

Avtagende utbytte med hensyn på skalaen (Decreasing return to scale)

Betyr at produksjonsøkningen er prosentvis lavere enn den prosentvise økning i faktorbruken. Dvs. at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mindre enn en dobling av produksjonen

Baklengs induksjon (Backward induction)

Løsningsprosedyre for dynamiske spill (spill med sekvensielle trekk)

Balansepolitikk

Tiltak (fra sentralbanken) som påvirker sammensetningen av og størrelsen på sentrabankens balanse

Balansert budsjettendring

En like stor endring i offentlige utgifter og offentlige inntekter/skatter.

Balansert vekst

En situasjon der veksten i BNP er lik veksten i realkapitalmengden, og BNP vokser med en fast prosentsats

Bandwagon effekt (Bandwagon effect)

En positiv nettverkselastisitet som betyr at en persons etterspørsel etter et gode er høyere jo flere andre det er som har godet

Basispengemengde

Summen av bankenes og pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. Også betegnet som M0

Basispunkter

En hundredel av 1 %

Beholdningsstørrelse

En variabel hvis størrelse refererer seg til et gitt tidspunkt

Betalingsbalanse

Differansen mellom valutainngang og valutautgang fra et land

Blandet strategi (Mixed strategy)

En strategi hvor spilleren gjør tilfeldige valg mellom to eller flere mulige handlinger, basert på et sett av valgte sannsynligheter

Bruttonasjonalprodukt

Verdien av de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode målt i markedspriser der de eksisterer. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen. Se også nettonasjonalprodukt

Bruttorealinvesteringer

Nyinvesteringer i realkapital. Se også realkapital og nettorealinvesteringer

Budsjettbetingelse (Budget constraint)

En beskrankning på hvor mye man kan kjøpe av ulike goder og er bestemt av inntekt og priser på godene

Budsjettlinje (Budget line)

En kurve i to-godediagrammet som viser de godekombinasjoner der man bruker opp hele inntekten

Bytteforholdet

overfor utlandet. Forholdet mellom eksportpriser og importpriser

Cobb-Douglas nyttefunksjon (Cobb-Douglas utility function)

En nyttefunksjon \(U(x,y)=x^a y^{1-a}\), der x og y er to goder og a er en konstant

Cobb-Douglas produktfunksjon (Cobb-Douglas production function)

En produktfunksjon av formen \(Y=AN^{\alpha} K^{\beta}\) hvor Y er produksjonsmengde, K er kapitalmengde, N er sysselsetting, A, α, β er konstanter

Credit crunch

En kraftig tilstramning av bankenes utlånsbetingelser

Crowding-out

Betegnelse på en situasjon der økte offentlige utgifter reduserer andre etterspørselskomponenter. F.eks. vil økte offentlige utgifter kunne gi høyere rente og dermed fortrenge private realinvesteringer

Deflasjon

Styrking av pengenes kjøpekraft. Også definert som nedgang i det generelle prisnivået. Det motsatte av inflasjon

Dekket renteparitet

En ligning som viser at terminkursen på en valuta avhenger av dagens valutakurs, renten hjemme og renten på den aktuelle valutaen

Depresiering

Svekkelse. Se nominell depresiering og realdepresiering

Depresieringsrate

Prosentvis forringelse av verdien på realkapital i løpet av en periode

Depresjon

En fase med kraftig nedgang i aktivitetsnivå. Det er ikke noen standard avgrensing i tid og omfang, men en ikke uvanlig tilnærming er at hvis BNP faller med 10 % eller mer så er landet i en depresjon.

Derivat

Et derivat er et verdipapir der kontantstrømmen er en funksjon av prisen på et underliggende verdipapir/objekt

Devaluering

En beslutning, innenfor et fastkurssystem, om at sentralbanken skal innrette sine virkemidler (intervensjoner og rente) for å støtte en ny og svakere kronekurs. Anta at vi hadde fastkurs mot euroen og at basiskursen var satt til 8 kr for en euro. Ved en devaluering økes denne basiskursen f.eks. til 8,50 kr for en euro. Se også revaluering

Diskontere

Det å omregne verdier som oppstår på et tidspunkt til verdien på et annet tidspunkt

Disponibel inntekt

Den inntekt et land har til disposisjon til konsum og sparing. Disponibel inntekt er lik nettonasjonalprodukt pluss netto lønns- og formuesinntekter + netto renter og stønader

Diversifisering

Det å spre investeringene på ulike papirer/objekter for å redusere risiko

Dobbel gevinst (double dividend)

Tilfellet der en avgift reduserer/fjerner effektivitetstap samtidig som den gir staten skatteinntekter

Dominant strategi (Dominant strategy)

En strategi som er optimal uansett hva de andre spillerne gjør

Driftsbalansen

Saldoen på driftsregnskapet: Eksport – import + netto lønns- og formuesinntekter + netto inntektsoverføringer fra utlandet

Driftsregnskapet

Den del av utenriksregnskapet som viser valutainntekter fra eksport, renteinntekter, aksjeutbytte, lønnsinntekter, gaver og stønader fra utlandet, og valutautgifter ved import, renteutgifter, lønninger, aksjeutbytte, gaver og stønader til utlandet

Duopol (Duopoly)

Et marked med kun to tilbydere av like eller differensierte produkter

Dødvektstap

Se effektivitetstap

Dødvektstap (Dead weight loss)

Se effektivitetstap

ECB European Central Bank

Den Europeiske Sentralbank

EMU European Monetary Union

Se ØMU

EU (The European Union)

Den Europeiske Union

Effektiv ressursallokering (Efficient allocation)

Se Paretooptimalitet

Effektivitetslønn

Lønn som ligger over likevektslønn for den gjeldende type arbeidskraft. Øker kostnaden ved å bli arbeidsledig og kan fremme arbeidernes effektivitet

Effektivitetstap/dødvektstap (Dead weight loss)

En reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd. Sagt på en annen måte: Differansen mellom samfunnsøkonomisk overskudd i den faktiske tilpasningen og maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd

Eksogen variabel

Variabel som får sin verdi fastsatt utenfor modellen, de kjente variable. Se også endogen variabel

Ekspansiv

Utvidende

Ekspansiv finanspolitikk

Tilpasning av offentlige utgifter og/eller skatter som tar sikte på å øke aktivitetsnivået

Ekspansiv pengepolitikk

Tilpasning av pengemengde/rente som tar sikte på å øke aktivitetsnivået

Ekspansjonsveien (Expansion path)

En kurve som skjærer gjennom tangeringspunktene mellom isokoster og isokvanter. Kurven binder altså sammen de kostnadsminimerende faktorkombinasjoner for ulike produksjonsnivåer

Eksport

Salg av varer og tjenester fra et land til andre land

Eksportprisindeks

Et veiet gjennomsnitt av prisene på våre eksportvarer

Ekstensiv form (Extencive form)

En måte å fremstille et sekvensielt spill på. Også betegnet som et spilltre

Eksternalitet (Externality)

Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet. Kostnader eller gevinster en aktør påfører andre uten at denne aktøren tar hensyn til det i sin tilpasning

Elastisitet (Elastictiy)

Sier hvor mange prosent verdien på en variabel endres når vi øker en annen variabel med 1%.

Emisjon

Nytegning/utstedelse av aksjer eller tegning/utstedelse av obligasjonslån. En offentlig emisjon gir anledning for alle til å delta ved nytegningen mens en rettet emisjon er forbeholdt enkelte investorer

Endogen variabel

Variabel som får sin verdi bestemt innenfor modellen, de i utgangspunktet ukjente variable. Se også eksogen variabel

Etableringsfrihet (Free entry)

Betyr at det ikke er spesielle kostnader og/eller formelle hindringer knyttet til å etablere seg i en bransje

Etableringshindringer (Barrieres to entry)

Kostnader og/eller formelle hindringer som vanskeliggjør etablering i en bransje

Etterslepende indikatorer

Økonomiske størrelser som endrer seg i etterkant av endringer i konjunkturutviklingen, som for eksempel inflasjon og antall konkurser i næringslivet.

Etterspørselsdrevet inflasjon

Inflasjon som oppstår fordi aggregert etterspørsel øker, f.eks. pga. økte offentlige utgifter eller en ekspansiv pengepolitikk. Se også inflasjon

Etterspørselselastisitet (Elasticity of demand)

Sier hvor mange prosent etterspørselen endres når en variabel som påvirker etterspørselen øker med 1%.

Etterspørselsfunksjon (Demand function)

En sammenheng mellom etterspørsel og variable som påvirker etterspørselen

Etterspørselskanalen til inflasjon

Økt rente gir lavere samlet etterspørsel, noe som gir lavere aktivitetsnivå, lavere lønnsvekst og dermed lavere inflasjon

Etterspørselskurve (Demand curve)

En kurve som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet

Etterspørselsoverskudd (Excess demand)

En situasjon der etterspørselen overstiger tilbudet

Etterspørselssjokk

Endringer i aggregert etterspørsel pga. endret privat konsum, endrede realinvesteringer, endret eksportetterspørsel eller endrede offentlige utgifter

Euro

Felles valutaenhet for landene som er medlem av den Europeiske Monetære Union (EMU)

EØS

Det Europeisk Økonomiske Samarbeidsområdet

F-innskudd

Bankenes innskudd i Norges Bank til fast rente og løpetid

F-lån

Lån som banker kan ta opp i Norges Bank. F-lån benyttes for å tilføre likviditet til banksystemet. F-lån er lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid

FED Federal Reserve

Sentralbanken i USA

FTSE

Hovedindeksen på London-børsen

Fagforening

Sammenslutning av arbeidstagere som skal ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver/arbeidsgiverforening

Fangens dilemma (Prisoners dilemma)

Betegnelsen på en gruppe av spill som er karakterisert ved at begge spillere har dominante strategier og at Nash-likevekten ikke er Paretooptimal. Orginalspillet beskriver en situasjon der to personer er tatt for en ikke så alvorlig forbrytelse men også mistenkt for en mer alvorlig, og hver for seg må de bestemme om de skal tilstå den mer alvorlige forbrytelsen: Hvis en fange tilstår vil han få en lav straff og hans medtiltalte får en streng straff. Hvis begge nekter vil de få en mildere straff enn om begge tilstår

Fast realkapital

Se materiell og immateriell realkapital

Faste innsatsfaktorer (Fixed input)

Innsatsfaktorer hvis mengde ikke kan endres på kort sikt

Faste kostnader (Fixed costs)

Kostnader som ikke varierer med produksjonens størrelse som f.eks kapitalkostnader på kort sikt

Faste priser

Priser som gjelder på et gitt tidspunkt/innenfor et gitt tidsrom som benyttes for å verdsette variable som realiseres på andre tidspunkter/i andre tidsrom. Benyttes for eksempel for å rendyrke endringer i produksjonsvolum

Faste valutakurser

Et valutakurssystem der myndighetene vedtar å holde vekslingsforholdet mellom egen valuta og én annen eller et vektet gjennomsnitt av flere andre valutaer konstant. Det defineres en basiskurs og et slingringsmonn rundt denne som valutakursen kan bevege seg innenfor uten at sentralbanken trenger å gripe inn. Hvis valutakursen er i ferd med å bevege seg utenfor grensene i slingringsmonnet må sentralbanken gripe inn. De kan da benytte intervensjoner og/eller renteendringer for å prøve å holde kursen innenfor det definerte slingringsmonnet. Se også flytende valutakurs

Finansinvestering

Sparing i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen

Finanskapital

Eiendeler i form av verdipapirer som penger, bankinnskudd, andeler i fond, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Finansobjekt

Verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, bankinnskudd osv. som ikke gir noen direkte behovstilfredsstillelse da de ikke kan konsumeres eller benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser

Finanspolitikk

Dosering av offentlige inntekter (nettoskatter) og offentlige utgifter (konsum og realinvesteringer)

Fisher-effekten

Sier at en økning i inflasjon gir en tilsvarende økning i den nominelle renten slik at realrenten holdes konstant

Fisher-ligningen

Sier at nominell rente er realrente + inflasjon

Fleksibel inflasjonsstyring

Sentralbanken tar hensyn til både inflasjonsgap og produksjonsgap i sin rentesetting

Flytende valutakurser

Valutakurssystem der sentralbanken ikke prøver å påvirke valutakursen. Se også fast valutakurs

Foliorenten

Den renten bankene får på korte plasseringer i Norges Bank, også betegnet som styringsrente. Foliorenten vil representere nedre grense for pengemarkedsrenten

Fondsbasert pensjonssystem

Oppbygging av pensjonsfond for å møte fremtidige variasjoner i pensjonsutbetalinger

Fordelingspolitikk

Politikk som tar sikte på å påvirke fordelingen av kjøpekraft/levestandard

Forventningsdrevet inflasjon

Det fenomen at forventet inflasjon påvirker faktisk inflasjon

Forventningskanalen til inflasjon

Økt rente gir lavere inflasjonsforventninger og dermed lavere inflasjon

Frikonkurransemarked (Competitive market)

Et marked for en homogen vare med mange kjøpere og selgere der ingen enkelt kjøper eller selger har innflytelse på prisen

Friksjonsledighet

En type strukturell ledighet som igjen kan ha ulike årsaker. Endringer i den økonomiske struktur vrir etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft over tid. Da arbeidsmarkedet er segmentert og det er begrenset mobilitet mellom delmarkedene, vil endringer i etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft føre til at noen blir ledige og det vil ta tid før disse absorberes i andre deler av arbeidsmarkedet. En annen form for friksjonsledighet stammer fra asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet: Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres sanne egenskaper og det tar tid å lete seg frem til den rette arbeidskraften ved nyansettelser. Videre har ikke arbeidssøkere nødvendigvis til enhver tid full informasjon om alle ledige stillinger som man kunne passe til

Fullkommen konkurranse

Se frikonkurranse

Fullstendighet (Completeness)

En forutsetning om at konsumenten kan rangere ulike godekombinasjoner. Det vil si at man kan si om godekombinasjon A er bedre, like god, eller dårligere enn godekombinasjon B

Generalbudsjettligningen

En sammenheng mellom samlet tilgang og samlet anvendelse i økonomien som til enhver tid er oppfylt. (BNP + import = privat og offentlig konsum + private og offentlige realinvesteringer + eksport)

Giffengode (Giffen good)

Et mindreverdig gode med stigende etterspørselskurve. Etterspørselskurven stiger fordi inntektseffekten er sterkere enn substitusjonseffekten

Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet

Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til konsum. Finnes altså ved å dividere privat konsum med privat disponibel inntekt

Gjennomsnittlig sparetilbøyelighet

Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til sparing. Finnes altså ved å dividere privat sparing med privat disponibel inntekt

Gjennomsnittlige faste kostnader (Average fixed costs)

Faste kostnader pr. produsert enhet

Gjennomsnittlige totale kostnader (Average total costs)

Totale kostnader pr. produsert enhet

Gjennomsnittlige variable kostnader (Average variable costs)

Variable kostnader pr. produsert enhet

Gjennomsnittskostnad (Average cost)

Kostnader pr. produsert enhet

Gjennomsnittsproduktivitet (Average product)

Produksjon pr. innsatsfaktorenhet

Golden Rule (The Golden Rule of Capital Accumulation)

Det nivået på sparingen som maksimerer konsumet

Gratispassasjer (free rider)

En som ønsker å nyte godt av et gode uten å være med på å betale for det

Grenseinntekt (Marginal revenue)

Merinntekten av å selge én enhet til

Grensekostnad (Marginal cost)

Kostnaden ved å øke produksjonen med én enhet

Grensenytte (Marginal utility)

Den nytteøkning man får av å konsumere én enhet til av et gode

Grenseproduktivitet (Marginal product)

Den produksjonsøkning vi får ved å øke mengden av en innsatsfaktor med én enhet

Grenseutlegg (Marginal expenditure)

Merkostnaden ved å kjøpe én enhet til

Grunnfondsbevis

Egenkapitalinstrument benyttet av sparebanker. Grunnfondsbevisene er fritt omsettelige og avkastningen kommer fra utbetaling av utbytte og evt. kursgevinst

Gullstandard

Et pengesystem der en gitt pengeenhet kan byttes i en gitt mengde gull hos sentralbanken

Handelsbalanse

Differansen mellom verdien av et lands eksport og import

Handlingsregelen

Handlingsregelen for bruk av oljepenger er en regel som sier at staten over tid kan bruke forventet realavkastning på oljefondet. Forventet realavkastning er satt til 3 %. Pengebruken det enkelte år skal imidlertid være konjunkturtilpasset.

Hjemmekonkurrerende næringer

Næringer som selger sine produkter på hjemmemarkedet i konkurranse med import av de samme eller lignende produkter. Se også konkurranseutsatt næring

Hollandsk syke

Betegnelse på en situasjon der et land får tilgang på store inntekter fra en naturressurs og hvor inntektene går til å øke offentlige utgifter. Dette kan gi en sterk vridning fra K-sektor til S-sektor og skape problemer når inntektene faller bort

Hyperinflasjon

Betegner en situasjon med svært høy generell prisstigning. Det eksisterer ingen presis definisjon av begrepet, men assosieres gjerne med en inflasjon på mer enn 50% per år

Høykonjunktur

En situasjon der faktisk BNP er høyere enn normalt BNP, vi ligger altså over trendkurven

IMF (International Monetary Fund)

Det internasjonale pengefondet

IS-LM modellen

En modell som viser hvordan produksjon og rente blir bestemt gjennom samtidig likevekt i penge- og realmarkedet (og evt. valutamarkedet i en åpen økonomi)

IS-ligningen/IS-kurven

Viser de kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i realmarkedet

Ikke-finansiell kapital

Består av fast realkapital, lagerkapital, humankapital, verdigjenstander og naturkapital

Ikke-kooperativt spill (Non-cooperative game)

Et spill der forhandlinger og håndhevelse av bindende kontrakter ikke er mulig

Immateriell realkapital

En del av fast realkapital og omfatter bl.a. leting etter naturressurser, programvare og merkenavn

Import

Et lands kjøp av varer og tjenester fra andre land

Importert inflasjon

Inflasjon som skyldes økte importpriser eller svakere norsk krone

Importlekkasje

Når etterspørselsnivået i landet øker vil noe av denne etterspørselsøkningen rette seg mot importvarer og dermed dempe multiplikatoreffektene av økt etterspørsel. Se også automatisk stabilisering

Importprisindeks

Veiet gjennomsnitt av prisene på importvarer

Importtilbøyelighet

Se marginal importtilbøyelighet

Indifferenskart (Indifference map)

Et diagram med et sett av indifferenskurver.

Indifferenskurve (Indifference curve)

En kurve som viser ulike gode-kombinasjoner som gir samme nyttenivå. Dvs. at konsumenten er indifferent mellom de ulike varekombinasjoner langs kurven.

Indifferent (Indifferent)

Likegyldig

Inflasjon

Svekkelse av pengenes kjøpekraft. Også definert som økning i det generelle prisnivået

Inflasjonsgap

Forskjellen mellom faktisk inflasjon og inflasjonsmålet

Inflasjonsmål

Et mål for pengepolitikken om lav og stabil prisstigning

Inntektseffekt (Income effect)

Betegner effekten av en inntektsendring på etterspørselen etter et gode

Inntektselastisitet (Income elasticity)

Sier hvor mye etterspørselen etter et gode endres når inntekten øker med 1%

Interbankmarkedet

Markedet for korte lån mellom banker

Intervallelastisitet (arc elasticity)

En elastisitet som er beregnet på grunnlag av gjennomsnittspris og gjennomsnittskvantum over et pris- og kvantumsintervall

Intervensjon

Sentralbankers kjøp og salg av egen valuta med det formål å påvirke vekslingsforholdet mot andre valutaer

Investering

Se realinvesteringer og finansinvesteringer

Investeringenes inntektsfølsomhet

Den endring vi får i private realinvesteringer når nasjonalproduktet endres med én enhet (f.eks en mrd.)

Investeringenes rentefølsomhet

Den endring vi får i private realinvesteringer når renten endres med ett prosentpoeng

Investor

En person, et selskap eller en institusjon som plasserer penger i verdipapirer, eiendom, råvarer eller andre aktiva med det formål å oppnå gevinst

Isokost (Isocost)

En kurve i faktordiagrammet som binder sammen faktor-kombinasjoner som representerer like store kostnader

Isokvant (Isoquant)

En kurve som viser ulike faktorkombinasjoner som gir samme produksjonsnivå.

Isokvantkart (Isoquant map)

Et diagram med et sett av isokvanter

KPI

Se konsumprisindeks

KPI-JAE

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser. Indikator for kjerneinflasjonen. Se også kjerneinflasjon

KPIXE

Indikator for kjerneinflasjon. Består av en sammenveining av KPI-JAE og trendveksten i energiprisene

Kapitalens inntektsandel

Den andel av verdiskapingen som tilfaller kapital-eierne

Kapitalregnskapet

Den del av utenriksregnskapet som viser kapital-transaksjonene mellom Norge og utlandet i løpet av en periode. Se også utenriks-regnskapet

Kapitalslit

Verdiforringelse av realkapitalen i løpet av en periode pga. slitasje og foreldelse

Kartell

En avtale mellom, eller en sammenslutning av, tilbydere med det formål å redusere konkurransen i en bransje

Keynesiansk arbeidsledighet

Arbeidsledighet som oppstår pga. for lav aggregert etterspørsel

Kjerneinflasjon

Ingen presis definisjon på dette. Assosieres med underliggende inflasjon som igjen ikke er presist definert. Kan sees på som den inflasjon som ikke er påvirket av midlertidige endringer og som dermed ikke har varig effekt på inflasjonen

Kjernekapital

Den delen av den ansvarlige kapitalen i finans- og forsikringsinstitusjoner som er egenkapital

Kjøpekraft

Uttrykker hvor mye varer/tjenester man kan få kjøpt for en gitt pengemengde

Kjøpekraftsparitet

Det at prisen på en vare er lik i ulike land når man regner om til samme valutaenhet

Klassisk arbeidsledighet

Arbeidsledighet som oppstår pga. for høy reallønn

Knekket etterspørselskurve (Kinked demand curve model)

Oligopolmodell hvor hver bedrift står ovenfor en etterspørselskurve som knekker i det gjeldende prisnivå: For høyere priser er etterspørselen svært elastisk - dvs. flat kurve, mens den er uelastisk for lavere priser – dvs. bratt kurve

Kollektive goder (Public goods)

Goder karakterisert ved ikke-rivalisering og ikke-ekslusivitet

Komplementære goder (Complements)

Goder som konsumeres sammen

Konjunkturell ledighet/konjunkturledighet

Ledighet knyttet til konjunktur-svingninger

Konjunktursvingninger

Variasjoner i den økonomiske aktivitet rundt trend-kurven

Konkurranseevne

Norske bedrifters evne til å konkurrere med utenlandske tilbydere enten på hjemmemarkedet eller på markeder utenfor Norge

Konkurranselover (Anti-trust laws)

Lover og reguleringer som forbyr handlinger som begrenser, eller sannsynligvis begrenser, konkurranse

Konkurranseutsatte næringer

Består av hjemmekonkurrerende og ute-konkurrerende næringer

Konsolidere

Å slå sammen

Konstant utbytte med hensyn på skalaen

Betyr at prosentvis produksjonsøkning er like stor som den prosentvise økning i innsatsfaktormengdene. Dvs. at en dobling av faktormengdene gir en dobling av produksjonen

Konstant utbytte med hensyn på skalaen (Constant return to scale)

Betyr at prosentvis produksjonøkning er like stor som den prosentvise økning i innsatsfaktormengdene. Dvs. at en dobling av faktormengdene gir en dobling av produksjonen

Konsum

Mengden av konsumgoder som forbrukes i løpet av en periode. Splittes gjerne i offentlig og privat konsum

Konsumentoverskudd (Consumer surplus)

Summen av differansene mellom marginal betalingsvillighet og markedspris

Konsumentpris (Consumer price)

Den pris konsumentene betaler

Konsumprisindeks

En indeks som består av et vektet gjennomsnitt av prisene på et utvalg konsumgoder. Endringer i denne brukes som mål på inflasjon/deflasjon

Konsumtilbøyelighet

Se marginal konsumtilbøyelighet

Kontantstrøm (cash flow)

Inn- og utbetalinger knyttet til operasjonelle, investerings- eller finansielle aktiviteter

Kontraktiv

Tilstrammende

Kontraktiv finanspolitikk

Tilpasning av offentlige utgifter og/eller skatter som tar sikte på å dempe aktivitetsnivået

Kontraktiv pengepolitikk

Tilpasning av pengemengde/rente som tar sikte på å dempe aktivitetsnivået

Kooperativt spill (Cooperative game)

Spill hvor partene kan inngå bindende kontrakter som gjør det mulig å planlegge felles strategier

Kort sikt

En tidsperiode hvor én eller flere innsatsfaktormengder ikke kan endres innenfor denne perioden. I makroøkonomi gjerne assosiert med et perspektiv på inntil 3 år frem i tid

Kort sikt (Short run)

En tidsperiode hvor én eller flere innsatsfaktormengder ikke kan endres innenfor denne perioden

Kostnader i økonomisk forstand (Economic costs)

Bedriftens kostnader ved å benytte ressurser i produksjonsprosessen, inkludert alternativkostnader.

Kostnadsbestemt inflasjon

Inflasjon som oppstår på tilbudssiden i økonomien for eksempel pga. økte råvarepriser, økte lønninger eller produktivitetsnedgang

Kostnadseffektivitet (Cost efficiency)

Det å produsere en gitt mengde til lavest mulige kostnader.

Kostnadsfunksjon (Cost function)

En funksjon som beskriver sammenhengen mellom produksjonsnivå og tilhørende kostnader

Kredittforetak

Foretak som har som formål å drive utlånsvirksomhet eller annen finansieringsvirksomhet, og som tar opp lån mot utstedelse av obligasjoner eller andre gjeldsbrev

Kredittmultiplikator

Forholdet mellom endring i basispengemengden og endringen i mengden av bankpenger. Økes basispengemengden øker bankenes utlån til publikum. Den samlede pengemengdeøkning vil være større enn økningen i basispengemengden pga. en multiplikatoreffekt: For det første vil bankene ikke sitte på de pengene de låner av sentralbanken – de låner de videre ut til oss. Når vi låner penger bruker vi de på ulike varer og tjenester og mottakerne av dette vil ikke legge disse under hodeputen. De setter deler av det inn i banken. Banken holder noe av innskuddene igjen i form av reserver, men låner resten ut igjen og vi får ny runde med innskudd og utlån osv.. Anta f.eks. at basispengemengden øker med 1 mrd.. Hvis vi, etter at effektene har slått seg til ro, har fått en økning i pengemengden på 10 mrd. sier vi at kredittmultiplikatoren er 10

Kredittrisiko

Risikoen for at en motpart (låntager, kunde) ikke kan overholde de opprinnelige vilkår i en avtale

Krysspriselastisitet (Cross price elasticity)

Sier hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen på et annet gode øker med 1%.

Kupongrente

Den utbetaling innehaveren av en obligasjon mottar fra utsteder per periode (gjerne per år) uttrykt som en prosentsats av obligasjonens pålydende

Kursrisiko

Risikoen for at man får et kursfall på et verdipapir

Kurssikring

Betegnelsen på å sikre en betalingsstrøm, eller et beløp, ved å bruke ulike kurssikringsinstrumenter

Kvantitative lettelser

Se balansepolitikk

Kvantitetsteorien

En teori om sammenhengen mellom endring i pengemengde og inflasjon. Forutsetter man at pengenes omløpshastighet og transaksjonsvolumet i økonomien holdes konstant vil en økning i pengemengden gi en tilsvarende prosentvis økning i prisnivået. Se også omsetningsligningen

LM-funksjonen/LM-kurven

Viser de kombinasjoner av rente og nasjonalprodukt som gir likevekt i realøkonomien

Lang sikt (Long run)

Den tiden som må til for å gjøre alle innsatsfaktorer variable

Lavkonjunktur

En situasjon der faktisk BNP er lavere enn normalt BNP, dvs. at vi ligger under trendkurven

Ledende indikatorer

Økonomiske størrelser som kan ha en viss informasjonsverdi om hvordan konjunkturutviklingen kan bli fremover. Eksempler her er aksjekursindekser, innkjøpssjefindekser og forbrukertillitindekser.

Likevekt (Equilibrium)

Karakterisert ved at tilbud er lik etterspørsel. Verken tilbydere eller etterspørrere har incentiver for å endre sin tilpasning

Likviditet

Benyttes om betalingsevne når man relaterer det til personer og foretak. Kan også benyttes om objekter og henspeiler da på hvor raskt og til hvilken pris et objekt kan omgjøres til penger/realgoder

Likviditetspreferanser

Etterspørsel etter likvide midler/ønsket beholdning av likvide midler

Likviditetsrisiko

Risikoen for at en finansinstitusjon ikke har tilstrekkelige likvider for å innfri sine forpliktelser

Livsinntekt

Den samlede inntekt som en person kan tjene i løpet av sitt livsløp

Loven om avtagende utbytte. (Law of diminishing marginal returns)

Etter hvert som man øker mengden av bare én innsatsfaktor, og holder de andre innsatsfaktorene konstant, vil produksjonsøkningen bli mindre og mindre, dvs. synkende grenseproduktiviteter for hver av faktorene

Løpende priser

Priser som gjelder på det tidspunkt/innenfor det tidsrom en variabel registreres på/i. Verdier målt i løpende priser påvirkes da av både pris og volumendringer. Se faste priser

Løpetid

Tiden frem til et lån skal være helt innfridd

M0

Summen av bankenes og pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. M0 betegnes som basispengemengden

M1

Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjons- og etableringsgebyrer. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet

M2

Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet

Makroproduktfunksjonen

En funksjon som viser sammenhengen mellom samlet produksjon på den ene siden og total faktorproduktivitet, kapitalmengde og sysselsetting på den andre siden

Makroøkonomi

Den del av samfunnsøkonomifaget som omhandler aggregerte størrelser i økonomien, slik som samlet produksjon, samlet sysselsetting, samlet konsum osv. Se mikroøkonomi

Maksimalpris (Price roof)

En øvre grense for prisen på et godet. Må settes lavere enn den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv

Marginal betalingsvillighet (Marginal willingness to pay)

Det et individ er villig til å betale for én enhet til av et gode

Marginal importtilbøyelighet

Den endring man får i importen når BNP endres med én enhet

Marginal konsumtilbøyelighet

Den andel av en (marginal) inntektsøkning som går til konsum

Marginal sparetilbøyelighet

Den andel av en (marginal) inntektsøkning som går til sparing

Marginal substitusjonsrate (Marginal rate of substitution)

Sier hvor mye vi er villige til å oppgi av et gode hvis vi får én enhet til av et annet gode. Kan også betegnes som det personlige bytteforhold

Marginal teknisk substitusjonsrate (Marginal rate of technical substitution)

Sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant

Marginal transformasjonsrate (Marginal rate of transformation)

Hvor mye man må redusere produksjonen av et gode for å kunne produsere én enhet til av et annet gode

Marked (Market)

En møteplass for tilbydere og etterspørrere hvor interaksjonen mellom disse bestemmer pris og omsatt kvantum

Markedsmakt (Market power)

Betyr at man kan sette en pris som ligger over grensekostnad

Markedsmessig bytteforhold

Hva vi i markedet går glipp av av det ene godet hvis vi kjøper én enhet til av et annet gode. Dette er uttrykt ved prisforholdet mellom to goder

Markedsrisiko

Risikoen for tap på aktiva eller negative effekter på inntjening som følge av svingninger i markedspriser på varer (betegnet som prisrisiko), renteendringer (renterisiko) og valutakursendringer (valutarisiko)

Markedssvikt (Market failure)

Situasjoner der uregulerte markeder ikke gir en samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering

Markedsverdi

Av et selskap: antall aksjer i selskapet multiplisert med aksjekursen

Menykostnader

Ressurser som går med til å endre produktpriser

Mikroøkonomi

Den del av samfunnsøkonomifaget som omhandler atferd og beslutninger til bedrifter og husholdninger. Se også makroøkonomi

Mindreverdig gode (Inferior good)

Et gode man kjøper mindre av når inntekten øker

Minstelønn

En nedre grense for lønnsnivå som enten er lovfestet eller fastlagt i en tariffavtale. For at minstelønnen skal være effektiv må den ligge over likevektslønnen

Minstepris (Price floor)

Den lavest tillatte pris på et gode. Må settes over den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv

Monetarisme

En skoleretning innen økonomifaget som hevder at pengetilbudet er bestemmende for den økonomiske aktivitet. Vektlegger at pengemengden skal øke i takt med BNP-veksten for å unngå inflasjon

Monopol (Monopoly)

Et marked med kun én tilbyder

Monopolistisk konkurranse (Monopolistic competition)

Et marked med etableringsfrihet hvor det er mange tilbydere av ulike produktvarianter

Monopsoni (Monopsony)

Et marked med kun én etterspørrer

Moralsk hasard (Moral hazard)

En situasjon der A ikke kan observere det B gjør, i tilfeller der det B gjør er viktig for A

Multiplikatoreffekter

Ringvirkninger som følger av endringer i aggregert etterspørsel. Vises innenfor tradisjonelle Keynes-inspirerte makromodeller. Hvis det i utgangspunktet er ledig kapasitet vil f.eks økte offentlige utgifter gi opphav til økt produksjon og inntekt, noe som igjen gir økt konsum, økte realinvesteringer og dermed økt produksjon og inntekt osv..

NAIRU (Non-Accelerating Inflation Rate of Unemployment)

Det nivået på ledigheten som er forenelig med konstant inflasjon

NIBOR (Norwegian Inter Bank Offered Rate)

Renten på lån mellom banker

Nash likevekt (Nash equilibrium)

Et likevektspunkt i et ikke-kooperativt spill der hver spiller, etter at de har sett hvilke strategier de øvrige spillerne har valgt, ikke ønsker å endre den strategien de allerede har valgt

Nasjonalbudsjettet

Er et dokument som legges frem for Stortinget som Stortingsmelding nr. 1 sammen med statsbudsjettet. Det gir en oppsummering av økonomiens tilstand og den økonomiske politikk regjeringen legger opp til samt prognoser for økonomien for budsjettåret

Nasjonalformue

Summen av human- og sosialkapital, produsert kapital, finanskapital og natur- og miljøkapital. I Nasjonalregnskapet omfattes nasjonalformuen av den kapital som kan måles i penger.

Nasjonalregnskap

En regnskapsmessig oversikt over de økonomiske forholdene i et land. Utarbeides av SSB og er sentralt for økonomiske analyser og utformingen av den økonomiske politikk

Naturlig monopol (Natural monopoly)

Tilfellet der en bedrift kan dekke hele markedets produksjon til lavere kostnader enn om produksjonen hadde vært spredd på flere bedrifter. Betegnes også som synkende enhetskostnader.

Nedgangskonjunktur

En situasjon der veksten i faktisk BNP er lavere enn trendveksten

Netto finansinvestering

Endring i landets fordringer/gjeld overfor utlandet i løpet av en periode

Netto finanskapital

Netto beholdning av fordringer på utlandet inklusive valutabeholdninger

Netto lønns- og formuesinntekter, gaver og stønader

En samlepost som fanger opp pengestrømmer (utenom nettoeksporten) fra utlandet og til utlandet.

Nettoeksport

Eksport - import

Nettonasjonalprodukt

Bruttonasjonalprodukt minus kapitalslit. Se også bruttonasjonalprodukt

Nettorealinvestering

Endring i beholdningen av realkapital. Er lik brutto- realinvestering minus kapitalslit

Nettverkseksternalitet (Network externality)

Betegner situasjoner der én persons etterspørsel etter et gode avhenger av hvor mange andre som har godet

Nikkei-indeksen

Hovedindeksen på Tokyo-børsen

Nominell appresiering

En styrking av den nominelle valutakurs. Hvis vi den ene dagen betaler 8,8 kr per euro og den andre dagen 8,9 kr per euro har vi hatt en nominell appresiering av euroen

Nominell depresiering

En svekkelse av den nominelle valutakurs. Hvis vi den ene dagen betaler 8,8 kr per euro og den andre dagen 8,7 kr per euro har vi hatt en nominell depresiering av euroen

Nominell lønn

Lønnen uttrykt i kroner og øre. Se også reallønn

Nominell rente

Pålydende rentesats, normalt oppgitt som renten per år. Se også realrente

Nominell renteparitet

Se udekket renteparitet

Nominell valutakurs

Prisen på en valuta uttrykt i en annen valuta, som for eksempel det antall kroner vi betaler for en Euro.

Nominelt BNP

BNP målt i løpende priser

Nominelt anker

En ordning som skal sørge for at man unngår store variasjoner i pengenes kjøpekraft. Eksempel; prisnivåmål, inflasjonsmål, fast valutakurs

Normalavkastning (Zero economic profit)

En situasjon der man får en avkastning på innskutt kapital og arbeidskraft som er like stor som den avkastningen man ville få ved å investere i andre prosjekter i samme risikoklasse.

Normalform/pay-off matrise (Pay-off matrix)

En fremstillingsform av et spill, også betegnet som en spillmatrise. Denne viser hvilken pay-off spillerne får som resultat av ulike kombinasjoner av spillernes handlinger

Normalt BNP

Det nivå vi har på BNP når vi har en normal kapasitetsutnytting i økonomien, der "normal" refererer seg den langsiktige gjennomsnittlige kapasitetsutnyttingen i økonomien.

Normalt gode (Normal good)

Et gode man etterspør mer av når inntekten øker

Null-sum spill (Zero-sum game)

Et spill der summen av deltagernes gevinster og tap er lik null

Nytte (Utility)

Et mål på grad av behovstilfredsstillelse

Nyttefunksjon (Utility function)

En funksjon som tilordner nyttenivåer til ulike godekombinasjoner

Nåverdi

Dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer

Nøytral rente

Den rente som er forenelig med normalt BNP

Nøytralelastisk (Neutral elastic)

En variabel endres med 1% når en annen variabel øker med 1%

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Devlopement)

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Etablert i 1961 og har 30 medlemsland, herunder Norge

Obligasjon

Rentebærende verdipapir som utstedes av bedrifter, kommuner og staten

Oligopol (Oligopoly)

Et marked med få, store tilbydere av enten samme eller differensierte produkter. Det eksisterer etableringshindringer

Omsetningsligningen

P∙T = M∙V der P = Prisnivå, T = transaksjonsvolum (formuleres alternativt med BNP i stedet for transaksjonsvolum) M = Pengemengde og V = pengenes omløpshastighet

Onde (Bad)

Noe vi foretrekker mindre av fremfor mer av

Oppgangskonjunktur

En situasjon der veksten i faktisk BNP er større enn trendveksten

Opsjon

En avtale mellom to parter som gir en rett, men ingen plikt, til å kjøpe eller selge et underliggende verdipapir innen eller på en fremtidig dato til en bestemt pris/innløsningskurs

Optimal strategi (Optimal strategy)

Den strategi som maksimerer spillerens forventede pay-off

Overføringer

Overføringer fra det offentlige til personer (trygder) og bedrifter (subsidier)

Pareto-forbedring (Pareto improvement)

En situasjon der én eller flere får det bedre uten at andre får det verre

Pareto-optimal (Pareto efficient)

En allokering der vi ved å endre på allokeringen ikke kan gjøre det bedre for én uten at andre får det verre

Pay-as-you-go

Løpende finansiering av pensjonsutbetalingene

Pay-off (Pay-off)

Utfall av et spill. Behøver ikke være uttrykt i penger

Pengeholdende sektor

Pengeholdende sektor består av publikum (kommune-forvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter

Pengeillusjon

Folk med pengeillusjon tror at deres kjøpekraft øker når nominelle lønninger øker like mye som prisene. Hvis folk har pengeillusjon vil endringer i pengemengde gi realøkonomiske effekter

Pengemarkedet

Markedet for fordringer med en løpetid på inntil ett år. De dominerende aktørene i dette markedet er sentralbanken, finansinstitusjoner og banker

Pengemarkedsrente

Se NIBOR, renten på lån banker imellom

Pengemengde

Pengeholdende sektors beholdning av sedler og mynt, bankinnskudd og andre finansielle instrumenter som inngår i ulike penge-mengdebegreper. Se også M0, M1 og M2

Pengenes omløpshastighet

Gir uttrykk for hvor mange ganger en pengeenhet i gjennomsnitt blir brukt (skifter hender) i løpet av en periode

Pengenøytralitet

Det at endringer i pengemengden kun påvirker nominelle størrelser som prisnivå, nominelle lønninger, nominell rente osv., men at realøkonomiske størrelser, som produksjon og sysselsetting, ikke påvirkes

Pengepolitikk

Tiltak for å påvirke pengemengden og rentenivå for derigjennom å stabilisere den økonomiske utvikling. Se også stabiliseringspolitikk

Pengepolitikkens transmisjonsmekanisme

Betegnelse på sammenhengen mellom sentralbankens rentesetting og inflasjon. Denne sammenhengen består gjennom valutakurskanalen, forventningskanalen og etterspørselskanalen

Perfekt komplementære goder (Perfect complements)

Goder som konsumeres i et fast forhold til hverandre som f.eks. ski og staver

Perfekt uelastisk etterspørsel (Completely inelastic demand)

Konsumentene vil kjøpe et gitt kvantum av et gode uavhengig av prisen på godet

Perfekte substitutter (Perfect substitutes)

Goder som kan erstatte hverandre i et fast bytteforhold

Phillips-kurve

En sammenheng mellom arbeidsledighet og lønnsvekst/prisvekst. Antas å være fallende på kort sikt, dvs. at man kan få ledigheten ned mot å akseptere en høyere prisstigning. Antas å være vertikal på lang sikt, dvs. at det ikke er noe langsiktig bytteforhold mellom inflasjon og ledighet

Pigou-skatt (Pigovian tax)

Skatt som har til formål å internalisere negative eksterne effekter

Portefølje

En beholdning av verdipapirer

Prisdiskriminering (Price discrimination)

Det å ta ulike priser for samme produkt gitt at prisforskjellen ikke kan tilskrives forskjeller i produksjons- eller salgskostnader

Priseffekt (Price effect)

En av deleffektene som utgjør grenseinntekten: For å selge et høyere kvantum må man sette en lavere pris. Dette virker altså negativt inn på totalinntekten.

Priselastisitet (Price elasticity)

Et mål på hvor mange prosent etterspørsel eller tilbud endres når prisen øker med 1%

Prisindeks

Et vektet gjennomsnitt av flere priser. Utviklingen i denne vil uttrykke den gjennomsnittlige prisstigningen for de objektene som inngår i indeksen

Prisnivåmål

Pengepolitikken innrettes for å oppnå fastsatte verdier på en prisindeks

Prisstigning

Se inflasjon

Prisstivhet (Price rigidity)

Et karakteristisk trekk ved oligopolmarkeder hvor bedriftene er tilbakeholdne med å endre priser selv om kostnadene eller etterspørselen endrer seg

Pristaker (Price-taker)

En bedrift som ikke kan påvirke prisen på sitt produkt og dermed tar prisen for gitt

Produksjonsgap

Differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP

Produksjonsmulighetskurve (Product transformation curve)

En kurve som viser ulike kombinasjoner av to goder som kan produseres med en gitt mengde innsatsfaktorer

Produktfunksjon (Product function)

En funksjon som tilordner produksjons-nivåer til ulike innsatsfaktorkombinasjoner

Produktinnsats

Halvfabrikata og råvarer som bedriftene benytter i produksjonsprosessen

Produsentoverskudd (Producer surplus)

Summen av differansene mellom produsentpris og grensekostnader

Produsentpris (Producer price)

Den pris produsenten mottar ved salg av en enhet

Profitt (Profit)

Overskudd. Differansen mellom samlede inntekter og samlede kostnader

Pålydende

Verdien som er påført et verdipapir ved utstedelse. Betegnes også som pari kurs

Realappresiering

En realappresiering av for eksempel euroen betyr at realvalutakursen øker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt dyrere. Se også realvalutakurs

Realdepresiering

En realdepresiering av for eksempel euroen betyr at realvalutakursen synker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt billigere. Se også realvalutakurs

Realinvesteringer

Investeringer i realkapital

Realkapital

Fysiske produksjonsmidler som maskiner, bygninger, veier, broer, tunneler osv..

Reallønn

Nominell lønn delt på prisnivå. Uttrykker den kjøpekraften den nominelle lønnen gir oss. Se også nominell lønn

Realobjekt

Goder som gir direkte nytte (som mat, klær osv) og goder som kan benyttes til å produsere goder som gir direkte nytte (som maskiner og fabrikkbygninger osv.).

Realpengemengde

Nominell pengemengde dividert med prisnivået i samfunnet

Realrente

(Tilnærmet) nominell rente minus prisstigning. Den reelle lånekostnad

Realvalutakurs

Forholdet mellom prisen på varer kjøpt i utlandet målt i norske kroner og prisen på de samme varer kjøp hjemme

Reelt BNP

BNP målt i faste priser

Ren strategi (Pure strategy)

En strategi hvor en spiller gjør et spesifikt valg eller foretar en spesifikk handling

Rentekurve

En kurve som viser sammenhengen mellom løpetid og rente på en gitt type verdipapir, for eksempel rentene på statsobligasjoner med ulike løpetider

Renteparitet

Se nominell renteparitet

Resesjon

Minst to kvartaler på rad med nedgang i BNP.

Revaluering

En beslutning, innenfor et fastkurssystem, om at sentralbanken skal innrette sine virkemidler (intervensjoner og rente) for å støtte en ny og sterkere kronekurs. Anta at vi hadde fastkurs mot euroen og at basiskursen var satt til 8 kr for en euro. Ved en revaluering reduseres denne basiskursen for eksempel til 7,50 kr for en euro. Se også devaluering

Ricardiansk ekvivalens

På grunn av kravet til balanse i offentlige budsjetter over tid vil en skattelette nå ville gi en skatteøkning senere. Gitt at private aktører er rasjonelle vil skatteletten nå bare føre til at privat sektor øker sparingen slik at de kan oppretthode kjøpekraften når skattene på et senere tidspunkt økes. En skattelette i dag vil dermed ikke gi økt etterspørsel her og nå og dermed ikke ha noen effekt på aktivitetsnivået

Risikopremie

Meravkastning som investoren krever på en risikofylt investering i forhold til risikofri rente

SMB-listen

Liste for små og mellomstore bedrifter notert på Oslo Børs. Kravene for å bli tatt opp på SMB-listen er mindre strenge enn de som gjelder for opptak på Hovedlisten

Samfunnsøkonomisk overskudd (Social surplus)

Differansen mellom samlede gevinster og samlede kostnader

Sammenfallende indikatorer

Økonomiske størrelser som beveger tidmessig nogenlunde i takt med konjunkturutviklingen som for eksempel privat konsum og import.

Samuelson-Solow menyen

P.A. Samuelson og R.M. Solow konverterte Philipskurvesammenhengen til en sammenheng mellom inflasjon og arbeidsledighet som viste at myndighetene kunne velge mellom ulike kombinasjoner av inflasjon og ledighet (derav meny): Ønsker man lavere ledighet må man akseptere høyere inflasjon

Seigniorage

Den gevinsten myndighetene oppnår ved å trykke penger. Staten har monopol på å trykke penger og gevinsten er gitt ved forskjellen mellom pengenes kjøpekraft og kostnaden ved å trykke penger

Sekvensielle trekk (Sequential moves)

Betegner en trekkrekkefølge i et spill. Spiller nr. 2 vet hva spiller 1 har foretatt seg når spiller 2 skal velge

Sertifikater

Rentebærende papirer med løpetid på inntil ett år

Sikkerhetsmotivert pengeetterspørsel

En ”ekstrakasse” med likvide midler vi holder som buffer mot uforutsette utgifter eller uforutsett inntektsbortfall

Simultane trekk (Simultanous moves)

Spillerne foretar sine trekk samtidig, altså uten å vite hva de andre gjør

Skalaavkastning (Return to scale)

Sier noe om hvor mye produksjonen øker når bruken av alle innsatsfaktorer øker prosentvis like mye

Skjevt utvalg (Adverse selection)

Situasjoner der A ikke kan observere hva slags type B er, i tilfeller der det er viktig for A å vite hva slags type B er

Snob effekt (Snob effect)

Negativ nettverkseksternalitet som betegner en situasjon der en persons etterspørsel etter gode er høyere jo færre andre det er som har godet

Sosial infrastruktur

Henspeiler på politiske og institusjonelle forhold som har betydning for verdiskaping og investeringer

Sparing

Den del av disponibel inntekt som ikke går til konsum. Sparing kan skje gjennom netto realinvestering og netto finansinvestering

Spekulasjonsmotivert pengeetterspørsel

Tilpasning av etterspørselen etter likvider for å unngå å være med på kursnedganger på omsettelige rentebærende fordringer og på den annen side for å være med på kursoppganger

Spill (Game)

En situasjon der aktørene (spillerne) gjør strategiske beslutninger hvor man tar hensyn til de andre aktørenes mulige handlinger og responser

Spotkurs

Kurs her og nå. Se også terminkurs

Spotmarked

Et marked der oppgjør og levering skjer samme eller neste dag

Stabiliseringspolitikk

Politikk som tar sikte på å dempe konjunktursvingninger. De viktigste politikkområdene her er finanspolitikk og pengepolitikk

Stagflasjon

En situasjon med tiltakende arbeidsløshet og tiltakende inflasjon

Statens pensjonsfond utland

Også betegnet som oljefondet. Et som plasserer statens inntekter fra petroleumssektorene i utenlandske aksjer, utenlandske rentebærende verdipapirer og utenlandsk eiendom. Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management.

Statsbudsjettet

Legges frem for Stortinget som St.prp. nr. 1 i hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk som regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret. Se også nasjonalbudsjettet

Stordriftsfordeler (Economics of scale)

Tilfellet der kostnader pr. produsert synker når produksjonen øker

Strategi (Strategy)

Strategier er handlingsregler som sier hvilken handling spilleren vil velge på ulike stadier i spillet, som funksjon av historien frem til dette stadiet

Streng inflasjonsstyring

Sentralbanken legger ingen/liten vekt på produksjonsgapet i sin rentesetting

Streng produksjonsstyring

Sentralbanken legger hovedsakelig vekt på å minimere produksjonsgapet i sin rentesetting

Strukturell ledighet

Ledighet knyttet til arbeidsmarkedets virkemåte

Strømningsstørrelse

Variabel hvis størrelse refererer seg til en periode

Stykkavgift (Specific tax)

Fast avgiftsbeløp pr. enhet

Stykksubsidie (Specific subsidy)

En fast tilskudd fra myndighetene pr. produsert eller omsatt enhet

Styringsrente

Se foliorente

Stønader

Er betalinger uten krav om motytelser, og brukes i to sammenhenger: fra det offentlige til private husholdninger (hovedsakelig trygdeytelser), og over landegrensene

Subsidier

Er overføringer fra det offentlige til bedrifter, dvs. utbetaling uten krav om noen direkte motytelse. Se også avgifter

Substitusjonseffekt (Substitution effect)

Endring i konsumet av et gode knyttet til endring i prisen på godet, gitt at nyttenivået holdes konstant

Substitutter (Substitutes)

To goder hvor en økning i prisen på det ene godet fører til en økning i etterspørselen etter det andre godet

Sunk kost (Sunk cost)

Ugjendrivelige kostnader

Systematisk risiko

Betegnes også som markedsrisiko. Risiko som alle selskaper i større eller mindre grad er utsatt for; konjunktursvingninger hjemme og ute, rentesvingninger, endring i oljepris etc..

Tariffavtale

Avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold

Tarifflønn

Lønn fastlagt gjennom en tariffavtale

Teknisk komplementaritet (Technical complementarity)

Dvs. at innsatsfaktorer benyttes i et fast forhold til hverandre

Teknologiske fremskritt

Samlebetegnelse på alle store og små forbedringer av produksjonen i samfunnet som gjør at en får større verdiskaping for samme bruk av ressurser

Terminkurs

Den kurs som gjelder nå for avtaler om omsetning på et fremtidig tidspunkt. Se også spotkurs

Terminkurs, valuta

Prisen på en valuta for veksling på et fremtidig tidspunkt, men hvor prisen er bestemt her og nå. Se også dekket renteparitet

Terminrente

Renten på lån/plasseringer som foretas frem i tid, men hvor renten blir bestemt her og nå

Terms of Trade

Se bytteforhold

Tilbudselastisitet (Supply elasticity)

Et mål på hvor mange prosent tilbudet endres når en av de variable som påvirker tilbudet øker med 1%

Tilbudsfunksjon (Supply function)

En sammenheng mellom tilbudet av et gode og de variable som påvirker tilbudet

Tilbudskurve (Supply curve)

En kurve som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og hvor mye produsentene er villige til å produsere av det

Tilbudsoverskudd (Supply surplus)

Dvs. at tilbudet er større enn etterspørselen

Tilbudssidesjokk

Endringer i produktivitet eller priser på innsatsfaktorer som dermed gir endrede produksjonskostnader

Tiltagende utbytte med hensyn på skalaen (Increasing return to scale)

Betyr at produksjonen øker prosentvis mer enn den prosentvise økningen i innsatsfaktormengdene. Dvs. at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mer enn en dobling av produksjonen

Todelt tariff (Two-part tariff)

En prising som består av en fast del (en ”inngangsavgift”) og en variabel del som er avhengig av hvor mye man benytter godet

Toll (Tariff)

En avgift på importerte varer

Total faktorproduktivitet

Samlebetegnelse på andre faktorer enn sysselsetting og kapitalmengde som bidrar til størrelsen på BNP

Totale kostnader (Total costs)

Samlede kostnader, som består av både faste og variable kostnader

Transaksjonskostnader

Kostnader i forbindelse med kjøp og salg av varer og tjenester som kommer i tillegg til prisen på produktet. Eksempler her er transportkostnader og meglerhonorarer

Transaksjonsmotivert pengeetterspørsel

Den del av pengeetterspørselen som er knyttet til behovet for å betjene løpende transaksjoner

Transitivitet (Transitivity)

En forutsetning om at konsumenten har konsistente preferanser. Dvs. at hvis man foretrekker epler fremfor bananer og fortrekker bananer fremfor pærer, vil man også foretrekke epler fremfor pærer.

Trendkurve

En kurve, i et diagram med tiden langs den horisontale aksen og BNP langs den vertikale aksen, som viser den langsiktige utviklingen i BNP. Hvis vi er på trendkurven har vi normalt BNP.

Trendvekst

Langsiktig gjennomsnittlig vekst i BNP. Grafisk kommer den til uttrykk ved helningen på trendkurven.

Udekket renteparitet

Likevektsbetingelse i valutamarkedet som sier at vi er i likevekt når forventet avkastning/lånekostnad er lik på tvers av valutaer

Umettelighet (Non-satiation)

En forutsetning om at man fortrekker mer fremfor mindre av et gode

Utekonkurrerende næringer

Dette er næringer som i hovedsak selger sine produkter på internasjonale markeder. Utgjør en del av konkurranseutsatte næringer. Se også hjemmekonkurrerende næringer og konkurranseutsatte næringer

Utenriksregnskapet

En oversikt over de økonomiske transaksjonene med utlandet, og består av driftsregnskapet og kapitalregnskapet

Valuta

Betegnelse på ulike lands pengeenheter

Valutakurs

Prisen på et lands pengeenhet uttrykt i et annet lands pengeenhet. F.eks. prisen på euro uttrykt i norske kroner. Kan også betegnes som vekslingsforholdet mellom to valutaer

Valutakurskanalen til inflasjon

En sammenheng mellom rentesetting, valuta-kurs og inflasjon. Splittes i den direkte og den indirekte valutakurskanal

Valutakursmål

En innretningen av pengepolitikken hvor det er satt mer eller mindre spesifikke mål for hvor vekslingsforholdet mellom egen valuta og en annen valuta, eller et vektet gjennomsnitt av flere andre valutaer, skal ligge.

Valutamarked

Markedet for omsetning av valuta

Valutapolitikk

Myndighetenes tiltak/valg knyttet til valutakurssystem og valutareguleringer

Valutareserver

Norges Banks beholdninger av likvide midler i utenlandsk valuta

Valutarisiko

Risikoen for svingninger i valutakurser som i sin tur påvirker inntekter og kostnader og verdien av gjeld/fordringer

Valutaunion

Også betegnet som en monetær union, som innebærer at flere land/stater benytter samme valuta, som for eksempel de EU-landene som benytter Euro.

Variabel-sum spill (Variable-sum game)

Spill der totalresultatet for spillerne blir påvirket av deltagernes beslutninger

Variable innsatsfaktorer (Variable input)

Innsatsfaktorer hvis mengde kan endres på kort sikt

Variable kostnader (Variable costs)

Kostnader som endres når produksjonsnivået endres

Varians

Mål på variasjonen i et datamateriale

Varige konsumgoder

Konsumgoder som ikke kan forbrukes i sin helhet med en gang som for eksempel hus, bil, båt og hvitevarer

Vekstregnskapet

En ligning som dekomponerer den prosentvise veksten i BNP. Kan benyttes til å beregne vekst i total faktorproduktivitet

Verdipapir

Et dokument som representerer en verdi f.eks. aksjer, obligasjoner, sertifikater og opsjoner

Vertikal summering (vertical summation)

Summering av individuelle marginale betalingsvilligheter for å finne samlet marginal betalingsvillighet for et kollektivt gode

Volatilitet

Uttrykk for hvor mye kurser på verdipapirer svinger over tid

ØMU

Økonomisk monetær union

Økonomisk system

En måte å organisere et samfunns økonomi på. De teoretiske ytterpunkter her er ren markedsøkonomi og ren planøkonomi

Økonomisk union

Den sterkeste form for økonomisk integrasjon som innebærer et tett økonomisk samarbeid og konstruksjon av overnasjonale organer for harmonisering av den økonomiske politikk

Økonomisk vekst

Økning i verdiskapingen over tid, gjerne målt ved prosentvis økning i bruttonasjonalproduktet målt i faste priser